Noen enkle huskeregler fra satslære gjør besifringsspillet mer velklingende!
Det er lett å glemme alle regler om stemmeføring, paralleller og stemmeskred når man spiller besifringsspill. Ofte blir resultatet mindre velklingende resultat, med utilsiktede "betoninger" av melodien og et plattere klanguttrykk.
Om man tar hensyn til noen enkle huskeregler fra satslære er det lettere å få til et velklingende besifringsspill:
1. Unngå oktavparalleller mellom melodilinje og basstone. Det klinger matt og plumpt!
2. Tenk som hovedregel at basslinje går motsatt vei av melodi. Går melodien oppover - la bassen gå nedover osv.
3. Gå korteste vei fra en akkord til den neste, det klinger bra! Om du f. eks. har sjansen til å få til trinnvise basslinjer - gjør det, og prøv å veksle mellom tett og spredt leie for å unngå store sprang i mellomstemmene.
4. Dobling av tersen bør unngås, og spesielt dobling av ters i melodi og basslinje.
5. Noen toner "roper" etter å bli videreført rett vei: Ledetonen vil til grunntonen, septimen i en dominantakkord vil ned til tersen i tonika osv.
Om du vil lese mer om satslære og regler for stemmeføring og dobling kan du lese om det bl.a. i boka "Satslære" av Roger Jeffs (Gyldendal).
Jeg tenker på besifringsspill som en stikkordsmetode for å kunne spille gode satser, ikke som noe som er løsrevet fra å spille utskrevne noter. Det er en kjempefordel å beherske koralsats og hovedprinsippene for stemmeføring for å spille organisk besifringsspill!
Comments