top of page

Hverken fugl eller fisk

Kan ønsket om å nå flest mulig stå i veien for helhetlige gudstjenester?


 



 

Under en gudstjeneste nylig slo det meg at salmevalg, uttrykksform på fri tale, lesninger og preken spriket ganske mye i fasongen. Ikke at enkeltdeler virket uplanlagt og ikke tjente et formål for innholdet i gudstjenesten, men rent presentasjonsmessig hang ikke gudstjenesten sammen. Hvorfor føltes det slik?


  • Salmene var som følger: La oss vandre i lyset, Milde Jesus (dåpssalme), Herre, du vandrer forsoningens vei, Kom, kom og hør et gledens ord, Der det nye livet lever, Herre til deg får jeg komme og Dine løfter er mange.

  • Gudstjenesten ellers hadde dåp og nattverd. og to tekstlesninger i tillegg til evangelietekst. Vi bruker 1977-melodiene på liturgien, og presten messet prefasjon/prefasjonsdialog og innstiftelsesord.

  • På grunn av et orgel med sommersykdom i form av hengende toner på en del stemmer vekslet jeg litt mellom orgel og piano.


Alt i alt er ikke noe av dette særlig spesielt, men min opplevelse var at vi mislyktes i å skape en helhet. Det oppleves som om det er stor avstand mellom La oss vandre i lyset og messing av prefasjonen, som om musikken i seg selv spriker litt for mye mellom Herre, du vandrer forsoningens vei og Der det nye livet lever, som om den folkelige oppfordringen om å løfte det nydøpte dåpsbarnet høyt opp så alle får se kræsjer litt med den alvorstunge prekenen om å tilgi for selv å kunne bli tilgitt.


Jeg tror ikke at kirken må være ensartet, heller ikke at vi er nødt til å velge å holde oss til en musikalsk stil eller ikke har plass til både å være joviale og alvorlige. MEN: Jeg har blitt så gammel at jeg har et sterkere og sterkere ønske om at hver samling vi har skal være helhetlig og så langt mulig profesjonelt gjennomført. Ikke fordi vi skal være distanserte og ta bort fokus fra ånd og spiritualitet, men fordi jeg syns vi skylder hverandre (og Gud!) å levere det beste vi kan.


Det finnes nok mange meninger om dette, men personlig har jeg stor tro på å tenke ulike konsepter for ulike gudstjenester. For eksempel:

  • Gudstjeneste «classic», med tradisjonelle salmer, liturgi med messing, orgelakkompagnement (og gjerne kirkekor)

  • Jazzgudstjenester

  • Folketonemesser

  • Det beste fra bedehuset

  • Lovsangsgudstjenester

  • …egentlig nesten hva som helst, så lenge innhold, form og utførelse er gjennomtenkt, helstøpt og bevisst - og ikke minst at det kristne budskapet er sentralt…

Å kjøre nummeropera-prinsippet og prøve å fenge alle hver gang tror jeg fort ender opp med at mange logger av og mister tråden. Den klassiske gudstjenesten må gjerne være «den vanlige» og oftest, mens andre gudstjeneste-former, fritt på egne ben, kompletterer og metter behovet for andre uttrykksformer. Gjennomarbeidet, helstøpt og gjerne med andre ansvarlige utøvende i tillegg til oss faste ansatte.





208 visninger1 kommentar

Siste innlegg

Se alle

1 Kommentar


Jan Rosenvinge
Jan Rosenvinge
16. Aug. 2022

Interessante refleksjoner. Meget mulig du har rett. Jeg kaster likevel inn et annet perspektiv. Jeg liker bedre enn blomstereng med et mangfold av blomster enn f.eks. en eng med kun hvitveis eller kun liljekonvaller, Når jeg ser en mangeartet blomstereng med et vell av ulike blomstertyper og farger så synes jeg den gir et bredere uttrykk for skaperverkets mangfold og Guds storhet enn en eng som kun viser én variant fra Guds skaperhånd (selv om det også kan være flott!) Når vi planlegger våre gudstjenester tenker vi bredde i genre og melodier og tekstinnhold, men gjerne med tekster som peker i samme retning og som underbygger dagens preg. (Og ofte legger jeg dem ned, utfra tilbakevendende reaksjoner på at de…

Gefällt mir
bottom of page